I januar 2012 disputerte overlege Inger Økland ved Kvinneklinikken, Stavanger universitetssjukehus,
for dr. philos. graden ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer,
NTNU. Professor Sturla Eik-Nes var hovedveileder, og professorene Håkon K. Gjessing
og Per Grøttum har vært biveiledere for prosjektet. Bedømmelseskomiteen bestod av
Professor Zarko Alfirevic, University of Liverpool, seniorrådgiver Jens Grøgaard,
Helsedirektoratet og postdoktor Liv Bente Romundstad, NTNU.
Rutineundersøkelsen med ultralyd mellom svangerskapsuke 17 og 19 har vært en viktig
del av norsk svangerskapsomsorg siden den ble innført i 1986. Fastsettelse av fødselstermin
er et av formålene med rutineundersøkelsen. Ultralydterminen er blitt bestemt ved
at fosterstørrelsen måles med ultralyd og relateres til antatt fosteralder. Det er
viktig at modellene som brukes til terminberegning og målingene de baserer seg på,
ikke har svakheter som fører til utilsiktede, systematiske feil i ultralydterminene.
I tre forskjellige studier sammenliknet vi tre norske modeller for terminbestemmelse,
Snurra, Terminhjulet og eSnurra, ved hjelp av registrerte rutineundersøkelser fra
St. Olavs Hospital i Trondheim, Stavanger Universitetssjukehus og Helse Innlandet
HF i Oppland fylke. Tilsammen ble ultralydterminer og reelle fødselstidspunkt fra
73 000 svangerskap sammenliknet. For to av modellene fant vi reproduserbare og systematiske
avvik; Snurra beregnet termin for seint og Terminhjulet for tidlig i forhold til reelt
fødselstidspunkt. Avvikene varierte med fosterstørrelsen på undersøkelsestidspunktet,
de strakte seg fra 0 til 4 dager og i hver sin retning. Sannsynligvis skyldes avvikene
at det litt snevre datagrunnlaget til de tradisjonelle modellene ikke er godt nok
tilpasset den populasjonen de brukes i. For den nye populasjonsbaserte modellen, eSnurra,
var avviket mellom fødselstidspunkt og ultralydtermin stort sett mindre enn 1 døgn.
I den fjerde studien undersøkte vi om smalere strålebredde i ultralydapparatene som
følge av forbedret teknologi, kan tenkes å påvirke lengdemålinger som gjøres på tvers
av ultralydstrålens retning. Vi sammenliknet strålebredde i gamle og nye maskiner
og analyserte deretter 41 941 ultralydmålinger av fosterlårbein, samlet over en 18-års
periode. Tekniske forbedringer har redusert strålebredden, og dette påvirker enkelte
ultralydmålinger ved at strukturen blir målt kortere. Gamle måletabeller kan gi feil
resultat.
Konklusjon er, at en undersøkelse, som tilbyes alle gravide, bør være standardisert
og resultatene til å stole på. En termindato med avvik på 4 dager kan ha konsekvenser
både for behandling av premature fostre og for håndtering av overtidige svangerskap.
eSnurra synes å være bedre tilpasset norske svangerskap enn de tradisjonelle modellene.
Avhandlingen kan lastes ned her:
http://ntnu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:515254&rvn=1
Fig. 1 Inger Økland
Fig. 2 Bias ved BPD-basert terminbestemmelse for Snurra, Terminhjulet og eSnurra.
Fig. 3 eSnurra
